Litt mer om biodrivstoff og problemstillingene landsbyen skal jobbe med.

Nedenfor er det en kort beskrivende tekst som skal gi litt ekstra informasjon. Vil du lese mer er det en del lenker lenger ned på siden. Start med de to artiklene på Wikipedia. De dekker mange aspekter ved problemkomplekset; tekniske, miljømessige, samfunnspolitiske og etiske. De andre henvisningene er også forsøkt valgt på en slik måte at de skal dekke mange aspekter.

 

Hva er biodrivstoff:

Biodrivstoff er definert som drivstoff i fast, flytende eller gass form, som stammer fra nylig dødt biologisk materiale. Det skiller seg derfor fra fossilt drivstoff som stammer fra biologisk materiale som har vært dødt lenge. Teoretisk kan biodrivstoff produseres fra en hvilken som helst biologisk karbonkilde, men det vil være plantemateriale som er mest aktuelt – blant annet fordi det forekommer i store mengder. Biodrivstoff kan brukes i en rekke sammenhenger, men landsbyen skal fokusere på kjøretøyer fordi utfordringene er størst her.

 

Biodrivstoff kan produsere på i hovedsak tre forskjellige måter. Man kan ta utgangspunkt i planter som har høyt innhold av vegetabilske oljer (soya, raps, mikroalger), og enten bruke oljen direkte eller behandle den kjemisk for å lage biodiesel. Man kan også ta utgangspunkt i planter som er rike på sukker (sukkerrør, sukkerroer) eller stivelse (mais) og produsere alkohol (etanol) basert på disse råstoffet ved hjelp av fermentering. Det er også mulig å lage biogass (metan, hydrogen) basert på forskjellige råstoffer. Disse måtene å produsere biodrivstoff på inkluderer forskjellige former av 1. til 3. generasjons biodrivstoff. Det er også foreslått å produsere etanol fra trevirke (cellulose), men i dag er dette en prosess som er langsom fordi cellulose er uløselig og tungt nedbrytbart (lite tilgjengelig for enzymer). 4. generasjons biodrivstoff omfatter også initiativ som Craig Venter’s selskap Synthetic Genomics som med gensløyd vil produser mikroorganismer som kan produsere drivstoff fra karbondioksid i industriell skala.

 

CO2-nøytral?

I de mest rosenrøde beskrivelsene framstilles biodrivstoff som CO2-nøytral (det vil si at energi produseres og brukes uten netto økning av CO2 i atmosfæren og dermed ingen bidrag til drivhuseffekten). Det er selvsagt riktig for karbon (C) som er kjemisk bundet i råstoffet, for den ble opprinnelig hentet fra CO2 i lufta som en byggekloss i plantens fotosyntese. Imidlertid er det mange innsatsfaktorer som kreves for å lage en liter olje, og de fleste av disse kan gjøres om til CO2-ekvivalenter. Slike faktorer er f. eks. rydding av land, pløying/såing/høsting, transport og omdanning av råstoff til drivstoff. Hvordan er disse innsatsfaktorene sammenliknet med fossilt drivstoff? Hvor mye fossilt drivstoff trengs for å framstille en liter biodiesel?

 

Miljømessige og etiske aspekter

Et overordnet spørsmål er om biodrivstoff er en vestlig oppfinnelse som primært skal bidra til at vi kan fortsette livsstilen vår, men med litt bedre samvittighet? Siden det i hovedsak er planter og trær som er råstoff for biodrivstoff reises flere miljømessige og etiske problemstillinger. Skal vi dyrke mat eller drivstoff? Er det bedre å binde CO2 i stående skog enn å bruke de samme arealene til biodrivstoffproduksjon?

I løpet av vinteren 2007/2008 ble det en radikal omlegging av diskusjonen rundt biodiesel fra et ”gull og grønne skoger” perspektiv til moderat optimisme og fordømmelse. Debatten fikk mer fokus på den realiteten at produksjonen av de planteoljene som i dag brukes til biodiesel legger beslag på arealer som kunne ha vært brukt til matproduksjon. Er det etisk forsvarlig å bruke landbruksareal på den måten for at betalingssterke mennesker skal kjøre bil med god samvittighet? India, som er en storleverandør av biodiesel – også til Norge, dyrker mye av oljeplantene sine på nyryddet jordbruksland. En del av dette arealet er etablert gjennom massiv avskoging.

 

Fakta og/eller fiksjon?

Fordi om biodrivstoff ikke er et nytt tema (Diesel brukte biodiesel før han brukte petroleumsdiesel), kommer det i et nytt perspektiv når det skal brukes i løsningen av problemet med menneskeskapt global oppvarming. Vi lever i en tid som er gjennomkommersialisert og hvor det er legitimt å jobbe for interessegrupper, enten de er kommersielle selskap, miljøorganisasjoner, jord- og skogbruksorganisasjoner eller forskere. I slike situasjoner og med komplekse, tverrfaglige problemstillinger blir det enda vanskeligere å vurdere informasjon.

 

Det vi skal vi gjøre i landsbyen er:

Å avklare ressursmessige, teknologiske, miljømessige, etiske og politiske realiteter ved å bruke biodrivstoff som alternativ energikilde. Problemstillingen velger hver enkelt gruppe basert på hva de finner interessant, og ikke minst hvilken fagkompetanse de har. Landsbyen må koordineres på en måte som gjør at gruppene utfyller hverandre og i minst mulig grad overlapper.

 

Produktet dere skal levere er:

En kronikkserie om ulike aspekter av temaet for publikasjon i riksdekkende medier. Det betyr ikke at kronikken skal publiseres i samme medium, men at de samlet sett skal utgjøre en helhet. Riksdekkende medier kan være aviser, tidsskrifter og web, og de kan være rettet mot folk i sin alminnelighet eller mot et mer avgrenset publikum. En viktig oppgave for gruppene er å identifisere sin målgruppe og sitt medium.

 

Her er tre kronikker som er resultat av arbeid i en Biodiesel-landsby våren 2008: 1, 2 og 3.

 

 

Litteratur:

 

Aviser, populærvitenskapelige tidskrift og websider:

http://en.wikipedia.org/wiki/Biofuel

Se også på følgende presiseringer på Wikipedia: Biogas, Bioethanol, Biobutanol, Biodiesel, Straight vegetable oil, og Wood gas generator.

http://ngm.nationalgeographic.com/2007/10/biofuels/biofuels-text

The National Biodiesel Board: www.biodiesel.org/
http://www.tu.no/politikk/article180437.ece

http://www.tu.no/energi/article83321.ece

http://www.tu.no/natur/article176439.ece

http://www.tu.no/energi/article180016.ece

http://www.adressa.no/nyheter/utenriks/article657086.ece

http://www.dagbladet.no/kultur/2007/05/29/501958.html

http://www.dn.no/energi/article1491965.ece

http://www.dn.no/klima/article1177881.ece

http://e24.no/kommentar/spaltister/holtsmark/article2629489.ece

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2662109.ece

 

Vitenskapelige tidskrift:

Antoni D. Zverlov VV, Schwarz WH. 2007. Microbiology of synthesis gas fermentation for biofuel production. Applied Microbiology and Biotechnology  77: 23-35.

Chisti Y. 2007. Biodiesel from microalgae. Biotechnology Advances 25: 294-306

Demirbas A. 2007. Progress and recent trends in biofuels. Progress in Energy and Combustion Science 33: 1-18

Demirbas A. 2008. Genomics of cellulosic biofuels. Energy Education Science and Technology   21: 1-59.

Durre P. 2007. Biofuels from microbes. Biotechnol J  2: 1525-34.

Giampietro M, Ulgiati S. 2005. Integrated assessment of large-scale biofuel production. Critical Reviews in Plant Sciences 24: 365-384

Groover AT. 2007. A review of assessments conducted on bio-ethanol as a transportation fuel from a net energy, greenhouse gas, and environmental life cycle perspective. Trends in Plant Science 12: 234-238.

Hankamer B , Lehr F, Rupprecht J, Mussgnug JH, Posten, Kruse O.  2007. Photosynthetic biomass and H2 production by green algae: from bioengineering to bioreactor scale-up. Physiologia Plantarum 131: 10 – 21.

Henstra AM, Sipma J, Rinzema A, et al. 2007. Will genomics guide a greener forest biotech? Current Opinion in Biotechnology   18: 200-206.

Lantz M. Svensson M, Bjornsson L, et al. 2007. The prospects for an expansion of biogas systems in Sweden - Incentives, barriers and potentials. Energy Policy 35: 1830-1843.

Marchetti JM, Miguel VU, Errazu AF. 2007. Possible methods for biodiesel production. Renewable & Sustainable Energy Reviews 11: 1300-1311

Mukhopadhyay A, Redding AM, Rutherford BJ, et al. 2008. Biofuels for automobiles - An overview. Current Opinion in Biotechnology. 19: 228-234.

Ribeiro NM, Pinto AC, Quintella CM, et al. 2007. The role of additives for diesel and diesel blended (Ethanol or biodiesel) fuels: A review. Energy & Fuels 21: 2433-2445

Rubin, EM 2008Importance of systems biology in engineering microbes for biofuel production.  Nature 454: 841-845.

Schaub G, Vetter, A. 2008. Positive externalities of domestic biogas initiatives: Implications for financing. Chemical Engineering & Technology 31: 721-729.

Srinivasan S. 2008. Biomass to fuels via microbial transformations. Renewable & Sustainable Energy Reviews   12: 1476-1484.

von Blottnitz H, Curran MA. 2007. A review of assessments conducted on bio-ethanol as a transportation fuel from a net energy, greenhouse gas, and environmental life cycle perspective.  Journal of Cleaner Production 15: 607-619.

Wackett LP. 2008. Biobutanol: an attractive biofuel. Current Opinion in Chemical Biology  12: 187-193.

 

International Journal of Molecular Sciences, Special Issue: Biofuels R&D: Securing the Planet's Future Energy Needs:

http://www.mdpi.org/ijms/specialissues/biofuels.htm